Det nærmer seg slutten på 2017. Ett år som har vært spesielt og lærerikt på mange måter. Hvem ante vel for snart ett år siden hva dette året skulle gi av seg selv og hva vi skulle oppleve. «Ingen vet hva morgendagen bringer» er ett godt ordtak
Vi er heldige du og jeg. Vi lever i ett trygt og godt land med alle fasiliteter og muligheter.
Hva ante vel vi da vi var i Barcelona i juli om tragedien som skulle ramme byen. Det gir litt tanker i ettertid, og vi snur oss kanskje litt ekstra når vi er på tur, eller bare i byen vi bor i
Fokusområder for meg og mine har vært håndball og alle imponerende øyeblikk. Fra seier ved at alle skårer på J07 til sølv i både herre og dame mesterskap. At jentene kvalifiserte seg til Bring for J16 var selvfølgelig også gøy, og vi gleder oss til alt det spennende som skal skje etter jul. Julebord i Bergen med alle jentene, trenere og mammaene, tur til Trondheim, VM i Kroatsia er noe.
Tapene husker vi ikke – for det kan vi ikke bruke til noe. Jobben med ny hall her vi bor er vel det som kommer til å ta tid i året som kommer. Håndball kommer fortsatt til å stå i fokus, men i mye mindre grad.
Jobben min snakker jeg lite om- men det er fordi jeg er så heldig å ha verdens beste jobb. Jeg digger det jeg jobber med og alle kundene mine. Gleder meg til masse spennende nye utfordringer i året som kommer.
Men, så ble høsten helt spesiell. Jeg lar håndball være håndball og plutselig var ikke det så viktig lenger. Plutselig opplever man at nære venninner får kreft. Og nær familie. Alvorlig kreft, og man står hjelpesløs på sidelinjen.
Igjen..
En klok kvinne sa en gang – «når du ikke vet hva du skal si, så si det»
Så da sier jeg det – «jeg vet ikke hva jeg skal si» – men jeg vet hva jeg kan gjøre. Du også.
Du kan være der! Lag mat, tilby deg å handle, hent unger, ta de med på kino, send positive meldinger, send en klem, eller gi en klem når du kan det. Se etter de tingene du kan bidra med, selv om du ikke er i den nære sirkelen. Skaff informasjonen du trenger via folk som er nærmere enn deg. La andre være din informasjonskilde, ikke den som er rammet. Det er lov å si at du er lei deg, det er lov å være trist – men husk på den som er syk. Husk hvem som eier sykdommen. Men – det er lov å gråte – masse
Jeg sitter igjen på årets siste dag å tenker på året som har gått. Det er flust med morsomme og fine øyeblikk. Vi har hatt ett fantastisk år med fine turer og fine ferier. Vi avslutter året hos gode venner i Hemsedal. Kidsa er på ski, vi voksne har gode samtaler. Tankene går allikevel til de som er syke og til den nærmeste familien som har mistet en av sine egne nå i romjulen. Vår familien har blitt en mindre helt på slutten av året – vi minnes en god tante som har gått bort så alt for tidlig.
Så- Godt nytt år alle sammen, virkelig .Ta godt vare på deg selv og hverandre – for ingen vet hva morgendagen bringer
#Livet er det fineste #fuckcancer #sjekkdeg #ubuntu
365 km/t året rundt 